Tre ulike undersøkelser den siste tiden lander på omtrent det samme. En undersøkelse for Akademikerne viser at «64 prosent at de gjerne vil fortsette å jobbe hjemmefra når krisen er over» og Oslo Met sin undersøkelse sier at opp mot 70 prosent ønsker å fortsette med hjemmekontor etter pandemien. Også en svensk undersøkelse konkluderer med 2 av 3 liker hjemmekontor.
Det er viktig å påpeke at undersøkelsene om hjemmekontor ikke betyr permanent hjemmekontor hver dag, men en balanse som kan variere fra en til flere dager i uken ut i fra behovene til bedriften og til medarbeideren og den type arbeid som skal utføres. Poenget er å hente ut de nyttige effektene fra pandemi-tiden på hjemmekontor og integrere dette inn i bedriften på beste måte.
Graf fra Oslo Met / Arbeidsforskningsinstituttet: I en normalsituasjon etter pandemien, hvor ofte ønsker du å jobbe hjemmefra hele dagen?
Noen hovedpunkter fra undersøkelsene:
- Produktivitetsøkning: «Undersøkelser viser at produktiviteten øker med hjemmekontor da folk har større mulighet til å planlegge sine dager og skape større fleksibilitet.
- Mindre pendling har positive ringvirkninger: «Pendlere ønsker mer hjemmekontor etter korona» og tall fra NAF viser at flere enn halvparten av befolkningen mener jobbreisen bør ta under en halvtime. I pendlerområdene ønsker mange å jobbe mer hjemmefra.
– Mindre stress for barnefamilier p.g.a. mindre reising til og fra jobb : «63 prosent synes hjemmekontor gir dem en mindre stressende hverdag», fordi man slipper rushtidskø eller å stresse for å rekke barnehagen etc. Dersom mer hjemmekontor blir en ny normal, kan vi vente mindre rush både i trafikken og på kollektivtransporten. - I bransjene telekommunikasjon og IT, media og reklame, forskning og analyse, bank, forsikring og finans er det over 80 prosent som jobber hjemmefra.
Figuren over (Oslo Met undersøkelsen) viser et relativt sterkt ønske om å ha en balanse mellom det å jobbe hjemme og det å jobbe på kontoret. Undersøkelsen peker på at de som jobber i bank og finans tenderer til en enda større andel som ønsker å gjøre mer av jobben hjemmefra. - Det er ikke usannsynlig at gode løsninger på hjemmekotorbalansen kan være et konkurransefortrinn når det gjelder rekruttering.
Som bedrift vet man at trivsel, arbeidsglede og motivasjon er viktige faktorer for å oppnå forretningsmål. Den svenske undersøkelsen konkluderer med at «personlighet, og hvorvidt andre familiemedlemmer liker hjemmekontor, ser ut til å være avgjørende for trivsel og arbeidsglede» med hjemmekontor. Undersøkelsen viser at personer som har utadvendte personlighetstrekk i større grad trives å jobbe i et åpent kontorlandskap og de samme personlighetstrekkene gjør at man lettere takler overgangen til hjemmekontor.
Dette må det tas hensyn til:
En Sintef-studie konkluderer med at «koronaviruset har tvunget bedrifter til å endre måten de organiserer arbeidshverdagen på. Mange jobber på hjemmekontor uten problemer. Det er lite som tyder på at disse endringene blir reversert etter pandemien» Forskeren trekker frem flere momenter som bedriftene må tenke på:
- Lederrollen endres med det såkalte hybridkontoret – der man jobber enten hjemmefra eller på kontoret – alt etter hva som passer best.
«84 prosent mente at tillitsbasert/motiverende ledelse var viktigst, etterfulgt av strukturbasert ledelse med 74 prosent. Kontroll havnet helt nederst på lista. Bare fem prosent av de spurte vektla dette som viktigst.» - Nyansatte har utfordringer med utstrakt bruk av hjemmekontor slik at dette må det tas høyde for.
- Mindre kreativitet: Dette er fare selskapene må ta inn over seg. «Den sosiale biten lar seg ikke overføre til et digitalt format. Selve gjennomføringen digitalt går bra, med gode produktmessige resultater. Men man mister den kreative og uformelle atmosfæren.»
Kilder: Akademierne, Sintef, Oslo Met / Arbeidsforskningsinstituttet, NAR og Ledernett, Netigate.net
