26. april fremla Finansminister Siv Jensen Finansmarkedsmeldingen for 2019 i Stortinget.
Finansmarkedsmeldingen redegjør for finansnæringens utsikter hva gjelder næringspolitikk, finansiell stabilitet, regelverksutvikling, multinasjonal virksomhet med mer.
I år fremhevet regjeringen blant annet finansnæringens viktige rolle i å fremme og utvikle bærekraftig vekst i den norske økonomien. Anerkjennelsen av at forsikringsselskaper og banker har denne grunnleggende samfunnsrollen ble også fremhevet av Finans Norge. Under følger 9 punkter som både media og Finansdepartementet i år fremhevet som viktige:
- Et likere kapitalnivå: Regjeringen undersøker behovet for harmonisering gjennom regelverksendringer. Det kan altså gå mot en mindre skjevregulert banknæring, ifølge Finans Norge, som lenge har vært pådrivere for at utenlandske og norske aktører må ha like konkurransevilkår.
- Forbrukslånsmarkedet under lupen: Forbrukslånsmarkedet under lupen: For å sikre at forbrukerne tilbys både gode og trygge finansielle tjenester, skal regjeringen ha økt fokus på forbrukslånsmarkedet, herunder en vurdering av flere tiltak.
- Har oppnådd enklere bankbytte: Forbrukere kan bytte bank på en enklere måte enn tidligere. En av grunnene til dette er at bankene sammen har inkorporert Finans Norges regler om enklere bytte av bank.
- Det grønne skiftet: Regjeringen setter fokus på grønn finans og klimarisiko, og uttrykker sin støtte til Klimariskoutvalgets anbefalinger, punkter som av Finansforbundet trekkes frem som positivt.
- Gir bankene frist til å finne løsning for god bruk av kontanttjenester: Bankene må innen 2020 inngå separate avtaler eller samarbeide om «hensiktsmessige fellesløsninger» som sikrer et tilfredsstillende kontanttilbud for alle bankkunder.
- Tydeliggjør reglene for folkefinansiering: Regjeringen endrer finansforetaksforskriften med det formål å tilrettelegge for det i norsk sammenheng relativt nye fenomenet folkefinansiering (crowdfunding). Nettstedet E24.no melder følgende om endringen: «utlån gjennom plattformer for lånebasert folkefinansiering unntas konsesjonsplikt, men det gjøres på enkelte vilkår.Vilkårene departementet stiller for å unnta slike lån fra konsesjonsplikt, er at plattformene må drives av et låneformidlingsforetak eller et finansforetak, og at långivers samlede utlån ikke kan overstige én million kroner per år».
- Husholdningenes gjeld og sårbarhet: Gjeldsbelastningen i norske husholdninger er fortsatt i oppgang. Regjeringen vil i 2019 på nytt vurdere behovet for å videreføre og eventuelt justere de eksisterende innstrammingene i boliglånsforskriften fra 2017 og 2018.
- Digital sårbarhet: Regjeringen vurderer Norges finansielle infrastruktur som generelt sett robust, med et lavt innmeldt tall for meldte angrep og begrensede konsekvenser, og fortsetter arbeidet med å holde tritt med utviklingen på feltet.
- Kryptovaluta: Regjeringen vil se nærmere på behovet for regelverksendringer i tråd med den nyeste utviklingen hos Financial Action Task Force (FATF), som i februar i år nedfelte nye og oppdaterte krav til tjenesteleverandører med tilknytning til virtuell valuta. FATF er G7-landenes mellomstatlige institusjon for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering.Oppsummert kan man se et bredt, men tydelig fokus på viktige nøkkelelementer i dagens finansnæring.
Kilder: Finans Norge, regjeringen.no, Finansforbundet, e24.no
