Tall for august viser at banker og kredittforetak øker utlånene til husholdningene med 5,7 % per august. Gjelden i husholdningene øker 5,1 %.
Ser vi bort fra Statlige låneinstitutter (Husbanken etc.), lån fra pensjonskasser og skadeforsikringsselskaper og lån fra andre sektorer, får vi det man kaller «relevant lånevolum» eller sagt på en annen måte: det relevante markedet banker konkurrerer i. Dette volumet øker med 5,3 % siste 12 måneder.
Utvikling i 12 månedersvekst for lånegjeld i husholdningene. Norges Bank sine prognoser på 4,8 % for hele 2021 vil være innen rekkevidde om veksten faller med 0,1 prosentpoeng i hver av årets siste fire måneder.
Svakere gjeldsvekst ut året?
Vel, dersom man følger utviklingen fra toppen i juni 2021 med en vekst på 5,5 % til august på 5,3 %, og antar at denne trenden fortsetter ut året vil man lande på en vekst rundt 4,8 % for 2021. Dette er også Norges Bank sine prognoser.
Ser bra ut for bankene – fortsatt
Isolert sett for bankene med sine kredittforetak ser dette lysere ut. Husholdningene kvitter seg med dyr gjeld som billån, forbrukslån og kredittkortgjeld, mens det er boliglån som vokser. Av lånekildene er det banker og kredittforetak som står for 88,5 % av den samlede gjelden i husholdningene. Denne andelen er økende. Gjeldsregisteret var hovedgrunnen til «kollapsen» når det gjelder veksten i lån uten boligpant.
Oversikt over finansieringskildene til husholdningene: Utlånsvolum, 12 måneders vekst per lånekilde per august 2021
For 2022 anslår Norges Bank den samme veksten som i år, nemlig 4,8 %. Svakere gjeldsvekst vil skjerpe konkurransen om kundene mellom bankene ytterligere.
Kilder: SSB, Norges Bank, earlyWarning
