Norges Bank anslår at bankene kan tåle et utlånstap til næringseiendom på over 2 % i 2021.
Utlånstap til næringseiendom har siden koronakrisen rammet vært definert som en potensielt stor risiko for bankene. Også før koronakrisen har dette vært et felt man de siste årene har fulgt nøye med på, blant annet hos Norges Bank.
I mai i fjor advarte IMF om voksende risiko knyttet til utlån til næringseiendom: «Prisene på næringseiendom har steget jevnt og mye de siste tiårene, og en nedtur vil kunne ramme bankene hardt».
Næringseiendom står for omkring 40 % av bankenes utlån til norske foretak, og så langt har koronakrisen rammet eiere av handels- og hotelleiendommer særlig hardt. Også kontormarkedet er en viktig utlånsportefølje, og da særlig i Oslo.
Samtidig er norske banker svært solide, til tross for redusert lønnsomhet som følge av koronakrisen. De har god likviditet, kjernekapitaldekning og tilgang på markedsfinansiering.
I Norges Banks Pengepolitisk rapport 2/2020 trekkes tapsrisikoen til næringseiendom frem som særlig stor, skulle den økonomiske nedgangen vedvare. Imidlertid er Norges Banks vurdering at bankene ikke vil ha store tap verken i år eller i 2021:
«Som følge av vekst i leieprisene i kontormarkedet i Oslo de siste årene, er avtalte leiepriser på kontrakter i hovedsak inngått på lavere nivåer enn dagens markedsleie. Det begrenser risikoen for utlånstap selv om leieprisene faller. I tillegg har egenkapitalandelen i næringseiendomsforetakene økt de siste årene».
Økte bankmarginer, innlånskostnader og avdragsfrihet
Union Gruppen har i sin Bankundersøkelse for 2. kvartal intervjuet landets 7 største banker innen utlån til næringseiendom i Norge. De finner:
- Siden 1. kvartal har bankmarginen økt massivt. Siden februar har bankmarginen økt med 45 basispunkter, noe som utgjør den nest høyeste økningen siden undersøkelsen startet i 2010.
Oppgangen i bankmargin skyldes økt risiko og økte innlånskostnader, som begge gir utslag i internmodellene til bankene, «da mer egenkapital stilles bak de enkelte lånene».
- Bankene oppgir for første gang at løpetiden på gjennomsnittslånet er under 3 år. De oppgir videre at størsteparten av lånene har en belåningsgrad lavere enn 60 %. Dette er også første gang.
- Innlånskostnadene økte svært mye i midten av mars, og har siden sunket mye. Dagens nivå ligger innenfor normalområdet, men sammenlignet med februar, ser man en stor stigning.
- Bankene rapporterer om et økt antall lån med avdragsfrihet.
De store bankene har fortsatt en kapitaldekning som ligger over både kapitalkravene og kapitalmålene. Senkningen av kravet til motsyklisk kapitalbuffer, fra 2,5 % til 1,0 %, har bidratt til å redusere risikoen for en strammere utlånspraksis hos bankene.
Ved behov vil også Norges Bank kunne regulere dette kravet fortløpende. Norges Bank beregner at bankene vil kunne tåle et utlånstap på over 2 % i inneværende år, uten at det vil gå ut over kredittilbudet.
Kilder: e24.no, norges-bank.no, union.no
