Vi ser at priser på betalingformidling og andre gebyrer reduseres eller går mot null. Det har svirret i luften en stund, tankene om at flere og flere bank- og finanstjenester blir avgiftsfrie, gebyrfrie eller i alle fall nesten gratis.
I kampen om kundegrensenittet, og med en forretningsmodell som er bygget rundt API-økonomien, et “fritt” deregulert indre bank- og finansmarked i EU, inntoget av ny teknologi og trusselen fra Tech-gigantene mener flere og flere (se eksempelvis artikkelen i Forbes Magazine) at dette er en verden finansbransjen må ta på alvor.
Bankenes hovedspor er å lykkes med Open Banking ved å skape slagkraftige finansielle økosystemer bygget på teknologi og allianser mellom banker og fintechbransjen som har nok kraft til å kunne motstå konkurransen fra aktører som Facebook, Apple, Amazon, Google og andre som eksempelvis Alibaba. Disse selskapene har mange bransjer på samvittigheten som i dag er sterkt redusert eller ikke lenger finnes. Dels på grunn av overlegen teknologi, og dels på grunn av at de kunne levere tjenestene gratis.
– Hva om noe av det samme skjer på finansielle tjenester? Kan disse selskapene komme til å levere finansielle tjenester gratis eller i alle fall til produksjonskostnad eller under? Historien har vist at de kan, og vil, gjøre det, samtidig som det er viktig å merke seg at flere av de store teknologiselskapene har helt andre forretningsmodeller som ligger til grunn.
Avgifter og gebyrer er allerede på vei ned
mCash, MobilePay og Vipps bidro til at vennebetaling ble gratis selv om bankene selv har relativt høye kostnader per transaksjon. På mange måter kan man si at man kjøpte markedet fordi man visste at dette var en av arenaene der kampen om kundegrensesnittet sto. Selv om ny teknologi er på vei inn, vil det fortsatt være kostnader tilknyttet vennebetaling.
– I Norges Banks rapporter om betalingsformidling (side 18) ser man at visse priser og gebyrer går ned. Rapporten sier at “veksten i inntekter frå betalingsformidling er låg samanlikna med veksten i bankane sine rente- og provisjonsinntekter”.
– Det ikke fjernt å tenke seg sammenlikningen med dereguleringen innen telekom som førte til lavere og lavere priser på nasjonale og internasjonale samtaler og meldinger.
Nye EU direktiver som PSD2 åpner opp konkurransen
EUs digitale indre finansielle marked får en ny start i 2018 med innføringen av PSD2 direktivet. Intensjonen er å stimulere til økt konkurranse og innovasjon i betalingssektoren og samtidig harmonisere lover og regler i et felles europeisk rammeverk innenfor betalingsområdet. I denne sammenhengen er det verdt å merke seg at det er et tak på betalingsprovisjoner som reguleres til 0,2% – 0,3% av beløpet.
API-økonomien skjerper konkurransen om kundene
Bankenes svar på tiltale er en såkalt plattformstrategi, eller Open API, som er en forretningsmodell sammen med en teknisk løsning som gjør at flere aktører (leverandører, produsenter og forbrukere) lett kan kobles til den, samhandle med hverandre og skape verdier. Open API er derfor mulighetene andre partnere i samarbeidsmodellen har til å ”plugge seg inn” på plattformen. Hva hadde Apple vært uten Appstore?
– Ikke alle vil lykkes med sin plattformstrategi. Men en ting er sikkert: Pris vil være en faktor som vil brukes i “det store plattformslaget” som begynner allerede i 2018.
Ny teknologi gir bedre tjenester og lavere kostnader
Samtidig som kundene blir vant med bedre brukeropplevelser, enklere grensesnitt og nye innovative tjenester som følge av blant annnet ny teknologi, ser vi at noen områder er viktige enn andre:
– Robotisering og automatisering av prosesser og kundegrensesnitt. Ikke alle vil lykkes. Dette vil over tid dra ned marginalkostnadene og prisene på finanstjenester.
– I en verden der teknologi forandrer verden fortere enn noensinne, er det ikke mulig å komme unna Blockchain i denne saken også. Blockchain er “det nye internett” sier mange. “Blockchain, or distributed ledger technology, signals the beginning of a new era of the internet that will be defined by value rather than information”, i følge en World Economic Forum rapport. Det kan være vanskelig å forestille seg hvilke endringer som vil komme med denne teknologien, men mange mener at Blockchain i dag har samme status og muligheter som Internett hadde på 1990-tallet.
– Den store trusselen fra Blockchain er at med denne teknologien trenger man egentlig ikke en bank til å fungere som en tredjepart man kan stole på og som holder orden på dokumenter og verdier (lån, innskudd, aksjer, boliger, skjøter etc). Dette er “proof vs. trust”, det vil si at man ikke behøver å lene seg på tillit fordi verdier som er lagret i Blockchain ikke kan endres uten eiers samtykke.
Tech-giganter med andre forretningsmodeller og fortrinn kan “kjøpe” markedet
Det er mye snakk om den begrensede effekten fintech og insurtech har på den etablerte forretningsmodellen innen bank og forsikring. Likevel har fintech- og insurtechselskapene bidratt til å presse de etablerte aktørene til å senke priser ut mot kunder.
– Dersom Facebook, Apple, Amazon, Google og andre går tungt inn i finans, har de store kundemasser å selge bank- og forsikringsløsninger til. Det er også grunn til å frykte den store data-, plattform- og teknologikunnskapen disse besitter. I tillegg har de andre fordeler som for eksempel tillitsfaktoren og det konstante samspillet de har med store kundemasser i dag. Kundene er fornøyde. Og sist men ikke minst står de for en eksepsjonelt god kundeopplevelse.
Banker og forsikringsselskaper bør i alle fall ta inn over seg muligheten for at disse selskapene vil kunne finne på å levere finansielle tjenester gratis eller i alle fall til produksjonskostnad eller under.
Forbes.com: We Were Kings When Fees Went To Zero
