Lenge har Finanstilsynet advart mot norske husholdningers gjeldsbelastning. Denne har økt betydelig, og spesielt for nye boligkjøpere er denne risikoen stor.
Dagens lave rentenivå gir en lav rentebelastning, men gjeldsnivået fører til at husholdningene generelt sett er mer sårbare for en kraftig oppgang i rentene. Den forventede renteoppgangen de neste par årene vil begynne «å bite» fra og med 2022.
Finanstilsynets boliglånsundersøkelse for 2021 viser at:
- Samlet gjeldsgrad i Norge er 236,7 prosent (per første halvår 2021). Nye lån i 2021 hadde en gjeldsgrad på 347 prosent. Dette øker risikoen.
- Nesten halvparten av nye utlån med pant i bolig ble gitt til låntakere med samlet gjeld som andel av brutto årsinntekt (gjeldsgrad) over 400 prosent.
- Andelen av lånevolumet som er innvilget til låntakere med total gjeld over fem ganger brutto årsinntekt, har vært stabil siden kravet til maksimal gjeldsgrad ble innført i 2017.
- I årets undersøkelse er 47 prosent av innvilget lånebeløp tatt opp av låntakere med gjeldsgrad over 400 prosent.
29 prosent er tatt opp av låntakere med gjeldsgrad over 450 prosent.
Sammen med andre boutgifter for husholdningene, som også vil øke i årene fremover (se egen sak), vil dette ikke bare legge en demper på gjeldsveksten, men også en økt risiko for bankene.
Husholdningenes samlede gjelds- og rentebelastning for eksisterende og nye lån.
Gjeldsgrad for nye lån med pant i bolig
– Gjeldsgrad* og andel lån med gjeldsgrad over 400 prosent. Prosent av samlet lånebeløp. Nye nedbetalingslån og rammekreditter.
*Gjeld som andel av brutto inntekt
Kilder: Finanstilsynet
