Forventningsbarometeret er et kvartalsvis samarbeid mellom Finans Norge og Kantar TNS. Barometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator.
Norske husholdningers forventninger til landets økonomi har steget betraktelig siden oljeprisfallet i 2015. Målingene fra første kvartal i år viser at antall optimister øker ytterligere i sammenheng med at oljeprisen har steget det siste året. Andre makroøkonomiske størrelser har også konsensus med dette; blant annet en avtagende trend i arbeidsledigheten. Den reaktive pengepolitikken har ført til lave renter, med innvirkning på gjeldsvekst og sammen med etterspørselsoverskudd på boligmarkedet har boligprisene steget markant.
Det ser ut til at norske innbyggere mener bunnen er nådd, da det har vært forventningsøkning de siste fire kvartalene. Dersom vi bryter ned hovedindikatoren ser vi at de optimistiske er blant Oslo-borgere, menn, aldersgruppen 30-44, høyere utdannede og de med høy inntekt. Dette har sammenheng med den sterke prisstigningen på boliger i Oslo, sterk befolkningsvekst og lav ledighet. Lavest forventning er det i gruppen 60+, og i områdene som ble hardest rammet av oljenedturen på Sør- og Vestlandet, men man ser bedring i takt med stigende oljepriser.
Simultant har forbrukerne i lang tid vist en sterk vilje til å spare med motivasjon om å kjøpe egen bolig og spare mer til egen pensjon. Da respondentene ble spurt om forbruk dersom de fikk en romsligere økonomi viste det seg at sparing er viktigere enn konsum på goder som reise, bil, hvite- og brunevarer. Nå vil en oppheving av investeringsbegrensninger i forsikring gir økt sparingsinsentiv. Prosjekter innen samfunnsnyttig infrastruktur har et betydelig kapitalbehov og livsforsikringsselskaper har et økt behov for å investere midler i prosjekter med stabil avkastning og lav risiko. Bestemmelser i finansforetaksloven tillater ikke eierskap på mer enn 15 % i blant annet infrastruktur, men Finanstilsynet er i gang med utarbeidelse av forslag til oppheving av disse. Dette vil åpne for gode, langsiktige løsninger for pensjonskapitalen og økt investering i norsk infrastruktur.
Selv om det norske folk er motiverte til å spare, har vi fremdeles høy gjeldsvekst i landet. Fra første kvartal 2015 til i dag har det vært en økning på nærmere 14 % i innenlandsk bruttogjeld, veksten er nå i en synkende trend og nåværende regjering har planer om tiltak for å dempe gjeldsveksten ytterligere, spesielt forbruksgjeld. Sistnevnte utgjør i Norge omtrent 3,33 % av norske husholdningers boliggjeld, og vokser med nærmere 10 % årlig. Den økende gjeldsbyrden, og særlig blant den yngre delen av befolkningen skaper bekymring og er insentivet til utarbeidelse av et offentlig gjeldsregister. Det er i dag enkelt å skaffe seg forbrukskreditt fra flere banker, ettersom data for korrekt kredittvurdering ikke er tilgjengelig. Forventningene er at gjeldsregisteret vil føre til færre gjeldsordningssaker, mindre press på sosialtjenestens gjeldsrådgivere og mindre tvangsinndrivelse av gjeld. Det må også tiltak til for å løse den lite bærekraftige økningen i boligprisene:
Kilder: Finans Norge, earlyWarning, SSB, Eiendom Norge
