Slik lyder budskapet i Finans Norges Klimarapport 2021, som tar til orde for en kunnskapsbasert tilnærming til «riktige prioriteringer, treffsikre tiltak og god forebygging».
Hovedfunn i rapporten
Over 30 milliarder kroner har blitt utbetalt i samlet erstatning for vær- og naturskader på bygning og innbo de siste ti årene.
45 % av utbetalingene gjelder skader som følge av store nedbørsmengder, som de siste årene ofte har rammet tettbygde områder. I tillegg øker hyppigheten av jord- og steinskred som følge av ekstremnedbør. Videre kommer samfunnskostnader for stengning og skadereparasjon av vei, infrastruktur og lignende.
Eksisterende, nye og kommende ordninger
I møte med klimaendringene ser man både en tilpasning av eksisterende ordninger og lansering av nye.
Naturskadeforsikringsordningen: Gjennom revisjon av Naturskadeforsikringsordningen i 2018 ble privatpersoner sikret tomteerstatning ved skadet bolig som ikke kan oppføres på samme sted på grunn av en naturhendelse.
At naturskadeforsikringsordningen ikke dekker vannskader og lynskader, så fremt vannskaden ikke er forårsaket av storm, skred, flom, stormflo eller jordskjelv, vil kunne by på nye utfordringer i møte med det nye klimaet.
Kunnskapsbanken: Kunnskapsbanken, som snart lanseres, er utviklet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DBS) og skal samle data fra blant annet skadeforsikringsselskapene, Statens Vegvesen, DSB, NVE og Meteorologisk institutt.
Ved å samle all informasjon på et sted, vil klimatilpasning bli enklere. De som arbeider med risiko, sårbarhet og gjenoppbygging i kommunene vil i større grad kunne se hvilke områder som er utsatte og slik bedre beregne risikoen for inntreffelsen av nye hendelser.
I tillegg vil EUs taksonomi for bærekraftig finans snart bli realitet, også for Norge. I taksonomien underlegges også skadeforsikringsselskapene kriterier for bærekraftige aktiviteter.
Om ordningen, som har høring på Stortinget i juni, skriver Finans Norge: «Det gjenstår å se hvor stor innvirkning taksonomien får på kapitalstrømmene, men med klimatilpasning som ett av de seks miljømålene er det lov til å håpe at det blir mer attraktivt å finansiere klimatilpasningstiltak. I tillegg vil man måtte gjøre en klimarisiko- og sårbarhetsvurdering for å klassifiseres som bærekraftig i tråd med ett av de andre miljømålene, slik at taksonomien også vil bidra til økt fokus og kunnskap om klimatilpasning».
Oppfordrer til økt forebygging og konkrete tiltak på nasjonalt nivå
Enn så lenge har jord- og steinskred som følge av ekstremnedbør gått i områder med spredt bosetting, men det ligger for døren at økt fokus på forebygging av slike skred er nødvendig. Dette inkluderer bevilgning av midler til varsling, sikring og forebygging, som er billigere og smartere enn å reparere når skaden først har skjedd.
Generelt vil forebygging kunne begrense skadeomfanget av vær- og klimarelaterte hendelser, både for samfunn og enkeltpersoner. Finans Norge tar i rapporten til orde for økte insentiver til forebygging, herunder økte bevilgninger, økt forskning på verdien av forebygging og flere kost-nytteanalyser for å øke bevisstheten rundt verdien av lokal forebygging.
Blant tiltakene rapporten oppfordrer til er også:
- Økte bevilgninger til NVE for flom- og skredsikringstiltak
- «Utrede hva som er de positive og negative virkningene av mulige tiltak, hvor varige de er og hvem som blir berørt»
- «Sette kommunene i bedre stand til å kunne prioritere klimatilpasning lokalt»
- «Utarbeide klimakrav for gjenoppbygging etter naturskader»
- Kommunene «må ta hensyn til klimaendringene ved utvikling og utvidelse av områder, med bruk av «føre var»-prinsippet og bruk av høyeste klimascenario»
Videre lesning
- Mer regn, men bedre bygningsregelverk: ekstern artikkel fra Sintef gjengitt i rapporten
- Finans Norges Veikart for grønn konkurransekraft fra 2018
- Finans Norges samleside for natur- og værskader
- Finans Norge: prinsipper for bærekraftig forsikringsdrift
- Finans Norges sending av av Klimarapport 2021
Kilder: finansnorge.no, snl.no, kunnskapsbanken.dbs.no, nft.nu
