Ny data indikerer et skifte fra «normal» forbrukeratferd. Denne dreiningen går ut på følgende: Husholdningenes tro på landets økonomi neste år har aldri vært høyere, men «samtidig er det tegn til at norske forbrukere er noe mer avventende til å øke konsumet fremover, og i stedet velger sparing og nedbetaling av lån fremfor forbruk».
Forventningsbarometeret fra Finans Norge, som måler «consumer confidence», er relativt gode indikatorer på 6-9 måneders sikt. Derfor er det verdt for bankene å se på resultatene på siste måling.
1. Forbrukeres syn på landets økonomi neste år klatrer til det høyeste nivået siden barometerets måling i 1991.
2. Nordmenns forventninger til egen sparing på et nær rekordhøyt nivå over samme periode.
3. Målingen for tredje kvartal viser at nordmenn har klokketro på landets økonomi, men velger å utsette høyere forbruk til fordel for økt sparing og nedbetaling av lån, sier Idar Kreutzer
En forklaring kan være den varslede renteøkningen fra Norges Bank i kombinasjon med et svakere boligmarked i høst.
Her er noe data som understøtter dette:
SSB: Varehandelsindeksen for juli viser et fall på 3,1 % i volum fra juni 2021. Oppsparte midler og en sterk fremtidstro skulle gitt utslag i økt forbruk, men vi ser det motsatte.
SSB: Veksten i husholdningenes gjeld flater ut i juli, og Norges Bank forventer lavere gjeldsutvikling i 2022. Se øverste graf.
Selv om veksten i banksparing er på vei mot pre-pandemi nivåer, har eksempelvis fond og pensjonssparing hatt en formidabel økning.
Kilder: Finans Norge, Kantar, SSB, earlyWarning
