Av bankenes resultater fremkommer det at tap og tapsavsetningene kommer ned mot normale nivåer. Dette er ikke ensbetydende med at risikoen er borte, og at bankene kan «ta det med ro» på dette punktet.
Bankenes situasjon er bra, men risikobildet er fortsatt betydelig
«For 2020 under ett var de bokførte utlånstapene de høyeste siden bankkrisen på 1990-tallet, men likevel lavere enn fryktet tidlig i pandemiforløpet». Tapene kom mest i olje og offshore, som før pandemien har svak lønnsomhet grunnet overkapasitet. Andre bransjer som hotell og restaurant er også utsatt.
Marginpress
Vi har sett at gjennom 2020 har rentenettoen vært under press. Dette skyldes lavere innskuddsmarginer, og gjelder spesielt for banker med høy innskuddsfinansiering.
Her er de viktigste risikobildene:
Risiko 1a: Husholdninger er sårbare ved betydelig renteøkning, boligprisfall eller inntektsreduksjon.
Ofte kommer disse dessverre på samme tid. Høye boligpriser utgjør en betydelig risiko for norsk økonomi. Prisveksten i det norske boligmarkedet har vært høy under pandemien, og veksten i utlån til husholdninger tiltok i andre halvdel av 2020. SSB anslår eksempelvis at rammelån vil øke til en rente på 3,2 % i 2024. Flere vil få betalingsproblemer på dette nivået, men større heving av renten kan ikke utelukkes.
Vi har nå en situasjon der gjeldsbelastningen er historisk høy, mens rentebelastningen, på grunn av den lave renten, er historisk lav på ca. 5 % av disponibel inntekt.
Risiko 1b: Tapene i forbrukslån vil øke.
Etter flere år med sterk vekst, har omfanget av forbrukslån falt de siste par årene. «Kvaliteten på bankenes forbrukslånsporteføljer er imidlertid kraftig forverret, og andelen misligholdte forbrukslån var høy ved utgangen av første kvartal 2021».
Risiko 2: Høye priser på næringseiendom med noe usikre tider fremover.
Norske finansforetak har stor eksponering mot næringseiendom. Høye næringseiendomspriser utgjør en betydelig sårbarhet for finansiell stabilitet i Norge. Endringer i forbruksmønstre og andre langtidseffekter av pandemien kan gi redusert etterspørsel og verdifall i ulike deler av markedet.
Risiko 3: Forventet økning i konkurser.
Mange bedrifter er blitt betydelig svakere i 2020.
Selv om vi under pandemien frem til nå har hatt færre antall konkurser, vil dette øke utover høsten, og i 2022, etter hvert som myndighetenes støttetiltak avvikles. En analyse gjort av Finanstilsynet «basert på regnskapsdata for norske foretak tyder det på at en økende andel av utestående gjeld er i foretak med svak betjeningsevne».
Risiko 4: Internasjonal kjedereaksjon grunnet aggregering av gjeld under pandemien.
I land med svakere økonomisk stilling har «omfattende støttetiltak og lavere skatteinngang» skapt høy gjeld og utgjør derfor «en risiko for internasjonal økonomi og det finansielle systemet».
Annet: Ved økte renter vil gjeldsveksten reduseres.
Selv om Norges Bank anslår en stabil gjeldsvekst på mellom 4,8 – 5 % de neste tre årene, vil en renteøkning på 4-5% mest sannsynlig redusere utlånsveksten i bankene.
Kilder: Finanstilsynet
