Mange forbrukslånsbanker driver fortsatt med ulovlig markedsføring, to år etter innføringen av nye regler.
Forbrukertilsynet fant også i år svært mange brudd på markedsføringsreglene for kredittkort og forbrukslån. I sin nyligste tilsynsaksjonen avdekket de regelbrudd hos 36 av 48 forbrukslånsbanker.
Grunn til bekymring
Bildet som tegnes har i lengre tid uroet både Namsfogden, Norges Bank, Finansdepartementet og Finanstilsynet. Nordmenns samlede forbrukslånsgjeld er på 110 milliarder kroner. Dette utgjør 3 % av gjeldsbelastningen, men 14 % av nordmenns rentekostnader. Gjeldsveksten i 2017 var svært høy, på over 13 %.
I tilsynsaksjonen fant man både brudd på kravet om prisopplysninger og på hva slags «lokketilbud» man har lov til å benytte seg av, samt på hvilken måte dette kan gjøres. Lånetilbud uten renteopplysning eller uleselige renteopplysninger og en skjev fremstilling av omkostninger ved lån preget også resultatene av aksjonen.
Forsøk på å gjenopprette kontroll
Som analyse- og kredittsjef i Sparebank 1 Kredittkort as, Christian Meland nylig pekte på i et innlegg i Dagens Næringsliv, er det flere grunner til at forbrukslånsbanker trives så godt i Norge. For eksempel har de lave rentene og boliglånsinnstrammingene tilrettelagt for økt gjeldsvekst og et voksende forbrukslånsmarked. I tillegg har den norske befolkningen høy grad av kredittverdighet og et gjennomgående høyt forbruk. Desto viktigere er det med tydelig kontroll og regulering fra myndighetenes side.
I etterkant har Forbrukertilsynet sendt brev om regelbrudd til følgende aktører: Sparebanken Sør, Tjenestetorget AS, Nettbureau AS, Effektiv Markedsføring AS, Nordax Bank, Gjensidige Bank, Komplett Bank, Lendo, Monobank, Santander Consumer Bank, VIP Communications AS / Resurs Bank, OY Salus Group, Centum Finans, SEB Kort Bank AB, Bank Norwegian og Axo Finans.
Kilder: Forbrukertilsynet, NRK, e24.no, Dagens Næringsliv
