Historisk høy husholdningsgjeld og stadig flere sårbare låntagere er en systemrisiko, mener Finanstilsynet.
I Finansielt utsyn desember 2020 uttrykker Finanstilsynet bekymring for gjeldsveksten i husholdningene og påpeker at bankenes utlånstap i kjølvannet av koronakrisen har hatt en moderat økning. Det er en risiko for at «latente tap kan være undervurdert i bankenes tapsavsetninger».
Finanstilsynet kaller den høye gjeldsbelastningen i husholdningene og de høye boligprisene for «en betydelig systemrisiko», og skriver: «Erfaring fra tidligere kriser har også vist at det kan ta tid før utlånstapene fullt ut blir bokført i bankenes regnskap. Bankene må derfor ta høyde for at utlånstapene kan øke betydelig framover».
I Finanstilsynets årlige boliglånsundersøkelse, som ser på utlånspraksisen til de største bankene, lyder det at gjelden i norske husholdninger er høy og økende og «utgjør en vesentlig risiko for finansiell stabilitet». De skriver: «en stor og økende del av nye lån tas opp av låntagere med høy samlet gjeld. Mange låntagere har både høy samlet gjeld i forhold til inntekt, og boliglån som utgjør en høy andel av boligens verdi».
Undersøkelsen viser blant annet at låntakere med høy gjeldsgrad står bak en økende andel av nye lån. For nye nedbetalingslån gikk 46 % av lånebeløpet og 35 % av det totale antallet lån til låntakere med en gjeldsgrad over 400 %.
Boliglånsundersøkelsen viser at 12 % av det samlede lånebeløpet omfattet «lån som gikk utover ett eller flere krav i boliglånsforskriften». Sett i sammenheng med den midlertidige økningen i fleksibilitetskvoten i årets 2. og 3. kvartal, som følge av koronakrisen, er ikke dette veldig overraskende.
Ingen innstramminger i bankenes utlånspraksis
9. desember kunngjorde regjeringen at de ikkeinnfører Finanstilsynets anbefalinger omytterligere innstramminger i bankenes utlånspraksis.
Fra 1. januar vil boliglåns- og forbrukslånsforskriften slås sammen til en felles utlånsforskrift som vil gjelde i fire år, med en evaluering i 2022. Etter stor debatt i høst har bankene nå fått ny forutsigbarhet i årene som kommer.
Hadde Finanstilsynets forslag blitt innlemmet i den nye forskriften, ville bankene ha fått redusert fleksibilitetskvote og færre potensielle låntakere grunnet nye grenser for gjeld i forhold til inntekt. Finansminister Jan Tore Sanner sier i regjeringens pressemelding:
«– Dagens forskrifter fungerer godt. Jeg ser derfor ingen grunn til å stramme inn. Spesielt ikke nå som mange opplever økt usikkerhet om sin økonomiske fremtid, og vi har sett en mer dempet gjeldsvekst gjennom det siste året».
Kilder: finanstilsynet.no, regjeringen.no
