Vi følger opp forrige måneds sak om aksjesparekonto, hvor vi blant annet så at Skandiabanken investerer i robotteknologi for investering. Nå ser vi på to andre fremstøt på alternative sparemetoder fra danskene og svenskene. I april lanserte endelig Danske Bank June, som vi skrev om i oktober/november-rapporten, og Nordea innleder et samarbied med Sigmastocks, som hjelper privatpersoner å automatisere aksjesparing.
June er utviklet av Danske Banks utviklingsavdeling Mobilelife, og har i løpet av de siste månedene blitt testet av rundt 1000 brukere i en beta-versjon.
June har som mål å gjøre indeksfond (EFT) til allemannseie, og spesielt få unge kunder til å investere. Man kan investere ned til 100 dkr, og June har tidligere reklamert med lave omkostninger; 0,95% av investeringsbeløpet.
Se flere videoer om June her
Nordea Sverige innleder et samarbeid med Sigmastocks, et selskap som hjelper personkunder med å automatisere aksjesparing. Tidligere i mars, senket Nordea Sverige megleravgiften for akjseinvestering, og la opp til en helt ny avgiftsmodell. Dette har muliggjort det nye samarbeidet.
”Sigmastocks är ett intressant och innovativt startupföretag, som har skapat en digital plattform som bygger på både matematik och finansiell forskning. Via plattformen får investerarna möjligheten att kostnadseffektivt vara sin egen förvaltare, samtidigt som de får hjälp med portföljförslag som innehåller både europeiska och nordamerikanska aktier”, sier Katja Bergqvist, sjef for Nordeas sparetilbud.
Milliarder plassert i norske investeringsfond
Små marginer foreløpig, men jo før man kommer på banen her, jo bedre
I følge FinansWatch, er det før øyeblikket plassert 2000 mrd. dkr i danske investeringsforeninger. Og Business Intelligence vurderer at robothandel generelt kan nå 10% i 2020, noe som med nåværende tall betyr 200 mrd. dkr.
Overfører vi det til norske forhold, ser vi at den totale forvaltningskapitalen i Norge (mars 2017) er på rundt 1000 mrd, og 205 mrd av disse er hos personkunder.
Hvis vi følger Business Intelligences vurdering at 10 prosent av plasserte midler vil være formidlet via roboter i 2020, vil det si at markedet som robotsparing for personkunder kan kapre, ligger på rundt 20 milliarder kroner.
Hvis man følger inntjeningsmodellen til June, som tar 0,95 % i avgifter, vil potten bankene kan vinne, ligge på rundt 210 millioner kroner.
Marginene i dette regnestykket kan man jo ta med en klype salt, men det gir en viss indikasjon for den nære fremtid. La oss håpe at enklere investeringsmetoder, gjør at vi investerer mer, og potten blir større, slik at marginene blir bedre og nordmenn får bedre produkter og blir flinkere til å spare 🙂
Jo før man kommer på banen her, jo bedre er man rustet i konkurransen om sparekundene.
Kilder: VFF, FinansWatch, DiDigital
