I en relativt velkoordinert aksjon med et hovedopplag i DNs søndagsutgave annonserte Danske Bank at de setter ned topprenten med 0,15% til 1,95% for medlemmer i Akademikerne. Bankene har det siste året økt rentemarginene og nå vil Danske Bank på grunn av billigere innlån “dele fortjenesten med kundene”.
Nye flytende renter i Danske Bank:
Akdemikeravtalen:
Topprente Boliglån Ung; Lån over 2 millioner: 1,95 % nominell , 2,01 % effektiv
Boliglån over 2 millioner: 1,99% nominell , 2,06 % effektiv
For andre kunder
Boliglån Ung; Lån over 2 millioner: 2,25 % nominell , 2,33 % effektiv
Boliglån over 2 millioner: 2,60% nominell , 2,69 % effektiv
Rentebarometeret per 20. oktober viser:
Lån over 2 mill. m/flytende rente
BLU/F.hjem lån
Forrige periode med renteturbulens ble startet av DNB (12. november 2016) og det tok bare 3 dager før vi fikk en reaksjon fra konkurrentene. Etter en periode på 3 måneder med flere renteendringer har markedet siden den gang vært stabilt.
Vil vi se nye rentekutt? Flere medier gikk raskt ut med forventinger om ny rentekrig. Danske Bank sitt rentekutt rettes i hovedsak mot medlemmene i Akademikerne. Dette er en kundegruppe som andre banker har liten tilgang til. Renten til Danske Bank for vanlige kunder er ikke i toppen med sin effektive rente på 2,69%. Vi tror at dette kan være en grunn til at rentekrigen lar vente på seg for vanlige kunder.
Utvikling i renter og marginer:
– Bankenes rentemarginer på nye boliglån har økt siden 0,43 % siden desember 2016 som følge av billigere innlånsrenter. Nibor er ned 0,39% i samme periode. Renten ut mot kundene for nye boliglån har ligget på relativt stabilt på mellom 2,45% – 2,5% i samme periode.
– I et noe lengre perspektiv: Så sent som i 2014 var bankenes rentemarginer over 2%. I den siste tiden ser vi et “lavere naturlig leie” på marginene hvilket tyder på et økt konkurransepress i kampen om kundene.
Utlånsveksten i husholdningene er fortsatt høyt
Gjeldsveksten i husholdningene er høyere enn boliglånsveksten i husholdningene. Tall fra SSB viser at 12 månedersveksten på boliglån i husholdningene ligger på 6,87% per 1. halvår 2017, mens gjeldsveksten i husholdninger ligger på 7,6%. Summen av boliglån ligger nå på 2630 millioner mens gjelden i husholdningene er på 2863 millioner.
Effektene av regjeringens strengere krav i boliglånsforskrift
På bakgrunn av sterk vekst i husholdningenes gjeld og i boligprisene fastsatte Finansdepartementet 15. juni 2015 en forskrift som regulerer bankenes utlånspraksis for lån med pant i bolig. Den nye forskriften er midlertidig og gjelder fram til 30. juni 2018.
Forskriften har hatt en effekt på boligpriser, men gjeldsveksten i Norge er fortsatt høy.
Eiendom Norge melder om “Lavere aktivitet og større tilbudsside – I september ble det solgt 8.681 boliger i Norge, noe som er 7,7 prosent færre enn i tilsvarende måned i fjor. Hittil i 2017 er det solgt 67.822 boliger, noe som er 1,1 prosent færre enn i 2016”. Dersom denne trenden fortsetter kan veksten i boliglån i Norge avta ut året.
