I Norge tar folkefinansiering i stor grad form som en plan B for prosjekter som ikke får kapital fra andre steder.
Som DNB tidligere har uttalt om sin egen plattform DNB Startskudd: «Det er ikke alltid banken kan hjelpe til med lån, men vi ønsker å vise deg alternativer veier til å nå dine mål.»
Bankene tar aktivt del i trenden
Gjennom «crowdfunding», eller folkefinansiering, kan man skaffe til veie kapital uten å gå via bankene som mellomledd. Ved bruk av digitale plattformer settes investorer og bidragsytere i direkte kontakt med ulike kapitalsøkende prosjekter og formål. Dette betyr imidlertid ikke at bankene står på sidelinjen. Flere banker har nemlig gjort folkefinansiering til en integrert del av sin bankvirksomhet. Mens SpareBank 1 står bak plattformen spleis.no, har DNB lansert startskudd.no, som de markedsfører på følgende måte:
«Har du en forretningsidé og trenger finansiering? Eller ønsker du å bidra til at gode idéer kommer ut på markedet? Her kan gründere, lag og foreninger finansiere sine prosjekter gjennom pengeinnsamling fra folket.»
Både DNB Startskudd og Spleis.no er kampanjebaserte. Innsamler setter et målbeløp og en tidsfrist, og på nettsiden kan man følge fremgangen til innsamlingsaksjonen.
Begge plattformene bærer preg av å primært være et sted for tradisjonell kronerulling. Både privatpersoner og organisasjoner kan starte en «spleis» på Spleis.no, enten det er til klassetur eller behandling av helseproblemer som faller utenfor det offentliges finansiering. Også DNB Startskudd later til å være et sted for trengende privatpersoner og allmennyttige formål. Her må imidlertid alle kampanjestartere være registrert i Brønnøysundsregisteret, noe som må sies å sikre en viss grad av profesjonalitet.
Hvis man ser på nøkkeltall for 2018, er det tydelig at folkefinansering blir tatt godt imot hos den norske befolkningen. Under følger noen nøkkeltall fra Spleis.no:
- 598.000 kroner: Totalbeløp på den største enkeltspleisen. Kampanje her.
- 60 millioner kroner, 205.000 innbetalinger: Resultat for 2018.
- 13.800: Antall innsamlinger. Av disse fikk 5.200 inn penger.
- 11 500 kroner: Gjennomsnittlig resultat for hver innsamling.
- 292 kroner: Gjennomsnittlig enkeltstående innbetaling.
- 100 000: Største innbetaling.
Tjener litt penger og mye posisjon på å fri til dugnadsånden
Spleis.no tar betalt av privatpersoner etter 10 000 kroner (5 % av innsamlet beløp, mva. inkludert). For organisasjoner er prisen 5 % av totalt innsamlet beløp.
DNB Startskudd gebyrlegger ikke bidragsyter dersom vedkommende bruker Vipps. Det påløper et transaksjonsgebyr på 3 % ved bruk av betalingskort som Visa og Mastercard. Videre trekkes 3 % eller 5 % i et såkalt «administrasjonsgebyr» fra totalbeløpet ved innsamlingens slutt, denne prosentandelen avhenger av kampanjens natur.
Vi mener: Folkefinansering er i vinden. Storbanker som DNB og SpareBank 1 Gruppen har opprettet egne digitale plattformer og slik blitt en integrert del av «crowdfunding»-markedet. Dette domineres ikke av gründere i privat sektor, men av kampanjer fra privatpersoner og små, allmennyttige organisasjoner som trenger kapital. Slik fremstår plattformene som et samlingspunkt for prosjekter som ikke faller innenfor bankenes generelle utlåns- og finansieringsvirksomhet.
Kilder: dnb.no, spleis.no, startskudd.no, earlyWarning
