Norge sakker akterut, men bankene holder følge.
Etterslep siden 2017
«Norge ikke lenger like ledende», skrev DNB Nyheter i fjor høst, med bakgrunn i den såkalte DESI-indeksen. DESI-indeksen måler og rangerer EU-land etter grad av digitalisering. Fra å ha ligget som nummer 2 etter Danmark, lå nå også Sverige, Finland og Nederland foran Norge. Femteplassen videreføres i 2019-versjonen av indeksen. Her kåres Finland til Europas mest digitale nasjon, etterfulgt av Sverige, Danmark og Nederland.
Norge er derimot dårligere på digitalisering enn alle sine nordiske naboland. Dette til tross for en jevn økning i score, fra 61.8 i 2017, 64 i 2018 og 66 i 2019. Altså går det fremover, men ikke i samme tempo som hos våre nordiske naboland.
Stadig lenger til toppen i Nord-Europa
Finland får topplasseringen som følge av høy digital alfabetisme og et blomstrende startupmiljø, for å nevne noe. Norge scorer høyere enn i fjor og høyere enn EU som helhet på samtlige indikatorer; «connectivity» (tilgjengelighet), digital integrasjon, digitale offentlige tjenester, bruk av internettjenester og «human capital».
Bård Tronvoll, professor ved Høgskolen Innlandet, har følgende å si om femteplassen:
«Det er nok ikke fordi Norge faller tilbake, men fordi de andre landene har blitt sterkere. De innfører teknologi raskere og bedre enn det vi har klart. Ja, vi løper, men de andre løper fortere».
En av grunnene til etterslepet skyldes teknologikompetanse. Som regjeringen skrev i en pressemelding i forbindelse med fjorårets DESI-indeks: «Andelen IKT-spesialister har ikke økt, og det har vært en liten tilbakegang i andelen uteksaminerte i matematikk, naturfag og teknologifag».
Norsk bankbransje er verdensledende
I samme pressemelding trakk imidlertid regjeringen frem følgende: «Når det gjelder private tjenester scorer Norge spesielt høyt på bruk av banktjenester med 95 prosent sammenlignet med et gjennomsnitt for EU på 61 prosent.»
Høyt tempo og omfattende endringer har definert finanssektoren i Norge de siste årene. Denne anses som en av de lengstkommende og mest produktive i hele Europa. Bankene må fortsette den gode trenden med å vise vei for resten av næringslivet, dele kunnskap og sette dagsorden. Som PWC trekker frem:
«Norge har det tredje mest effektive betalingssystemet i Europa, etter Finland og Nederland. Vi har lave kostnader knyttet til gjennomføring av betalinger som indikerer at vi både har en effektiv organisering av betaling samt effektiv teknologi for betaling (Vipps f.eks.).»
Norske banker holder trykket oppe
Når det kommer til bankenes egen innsats for å imøtekomme og ta del i digitaliseringen, er bildet mye mer entydig positivt. Viljen til å samarbeide, eksperimentere og tilpasse er jevnt over vedvarende og solid. Nedenfor følger noen utvalgte eksempler:
- 11:FS Foundry: Nyutviklet konsept for digitalisering av banktjenester som lar leverandører av finansielle tjenester gå vekk fra «gamle systemer og foreldet infrastruktur». DNB er første Norges-kunde og investor. Mer om konseptet her.
- Sparebanken Vest/Eika Gruppen: har lansert Buffer (likviditetstjeneste), Folio (regnskapstjeneste), og varslet ren mobilbank for personkunder (nyhetssak her).
- SpareBank 1 Nord-Norge har inngått et samarbeid med UiT, Microsoft og flere andre for å etablere et nordnorsk senter for innovasjon og digital utvikling. Nyhetssak her.
- SpareBank 1 Østlandet samarbeider med NTNU om gjensidig kompetansedeling innen finans og digitalisering – sak om emnet her.
- DNB lanserer robotrådgiver for fondssparing (sak om emnet her). Også Sbanken og Nordea er blant bankene som har lansert sparerobotrådgivere (her).
Les mer:
- Digital Modenhetskalkulator fra Digital Norway.
- Digitaliseringsguiden – Digital Norways digitaliseringsguide for bedrifter.
Til tross for at Norge ikke ligger i teten på digitalisering blant nordiske land, kan ikke det samme sies om bankene. Her er inntrykket at små som store aktører fortløpende tilpasser seg nye kundeforventninger, nye typer etterspørsel og nye virkeligheter, hvor stadig flere av bankens tjenester og driftsaspekter inntar digitale former.
Kilder: teknamagasinet.no, digitalnorway.com, ikt.tekna.no, dn.no, e24.no, mynewsdesk.com, sparebank1.no, dnbnyheter.no, pwc.no, regjeringen.no, venturebeat.com, earlyWarning
