Crowdfunding er i vinden igjen etter at Finanstilsynet kom med et meget strengt nytt høringsforslag, samtidig som de pålegger umiddelbar stans av crowdfunding-plattformen Folkeinvest.
Finanstilsynet ønsker streng regulering
Finanstilsynet: Forslag til regler om låneformidlingsvirksomhet
Finanstilsynet har lagt seg på en meget streng linje i sin høringsuttalelse. Hvis tilsynet får gjennomslag, begrenser det kraftig vekstmulighetene for slike plattformer. Finanstilsynet vil blant annet:
- Begrense utlån til maksimalt 500.000 til enhver tid pr långiver
- Foreslår forbud mot formidling av forbrukslån
- Foreslår kun en-til-en lån, dvs. ikke syndikering, det kan ikke være flere långivere per lån
- Stiller en rekke krav til organisering av plattformen
- Regulere markedsføring
Finans Norges svar til Finanstilsynet. Regulering av crowdfunding
Finansdepartementet har invitert til høring knyttet til regulering av crowdfunding. Finans Norge er positive til nye finansieringskilder, men understreker at lik risiko bør reguleres likt. Finanstilsynet har i sitt høringssvar lagt seg på en svært konservativ linje som langt på vei vil begrense disse plattformenes muligheter.
Crowfunding er en fellesbetegnelse på formidling av lån eller egenkapital gjennom digitale plattformer. Plattformens oppgave er å knytte utlåner mer eller mindre direkte sammen med låntager. I motsetning til en bank, der innskudd og andre innlån ikke er knyttet til bestemte utlån, vil man i større grad knytte disse sammen via en digital plattform.
På denne måten tar ikke crowdfundingplattformen risiko, det gjør utlåner alene. Likevel er det et behov for å regulere denne virksomheten langs flere linjer. Noen eksempler kan være:
- finansiell stabilitet hvis utlån gjennom disse plattformene vokser kraftig
- informasjon til investorer og beskyttelse av disse
- kundekontroll og arbeid mot hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet
- hensyn til like konkurransevilkår for lik virksomhet
Finanstilsynet mener Folkeinvest as driver ulovlig og uten konsesjon, og pålegger umiddelbar stans i virksomheten.
Folkeinvest tilbyr blant annet en programvareplattform der gründere og oppstartsselskaper kan matche med investorer og få tilgang på kapital.
«Dette er en tung dag for gründere i Norge. Vi har vært i dialog med tilsynet over lengre tid, besvart alle henvendelser og stilt oss fullt tilgjengelig for samtaler. Vi synes det er trist fordi vår hensikt har vært å tilby et støttende selvhjelpsverktøy til gründerselskapene som i dagens risikokapitalmarked overlates til seg selv», sier Øyvind Fries, daglig leder i Folkeinvest as.
Oljegründer Erik Haugane, som eier en tredjedel av Folkeinvest, mener det er helt uforståelig at Folkeinvest ikke får tilby det han beskriver som et trygt møtested mellom gründere og investorer for oppdrag som er altfor små og uinteressante for det etablerte meglerapparatet.
– Disse som søker oppstartskapital ville få en fot i ræva av meglerapparatet. I stedet for at de går til Facebook på jakt etter kapital, tilbyr vi et trygt alternativ, sier Haugane.
Folkeinvest opplyser selv å ha utviklet et verktøy som i 2018 har bidratt til at 18 oppstartsbedrifter har hentet inn 33 millioner kroner i risikokapital, med økte sjanser for å lykkes.
Førte til storm: Gjør det vanskligere for startups
Blant dem som reagerer på at Finanstilsynet ikke ønsker å tillate Folkeinvest videre drift, er Eirik Bøckmann, administrerende direktør og gründer av Wavefoil. Han forteller Shifter at Folkeinvest gjorde det mulig for selskapet å hente den kapitalen de trengte for å kunne «gi full gass». Han legger til at 2019 derfor ser svært lovende ut for Wavefoil.
— Verktøyet fyller et hull i systemet for finansiering av tidligfasebedrifter. Uten et slikt verktøy risikerer vi at mange lovende tidligfaseselskaper, som på sikt kan skape mange arbeidsplasser, må gi opp i startfasen, forteller Bøckmann.
Dag Loe, medgründer og administrerende direktør i selskapet DAAL, mener at verktøyet «demokratiserer verdiskapning», og at det er avgjørende for Norges oljefrie fremtid at befolkningen har et aktivt forhold til næringsliv og investeringer. — Det er velkjent at tilgangen på privat kapital for voksende bedrifter i Norge er dårlig sammenlignet med andre land. Det åpenbart er helt avgjørende for å bygge en fremoverlent næringskultur i Norge at dette er forankret i befolkningen slik Folkeinvest legger til rette for, og da fremstår det for meg helt merkelig at man spenner beina under aktører som forsøker å fylle dette rommet, med konsesjonsregler som er så kostnadsdrivende at det blir umulig å jobbe i segmentet med tidligfasefinansiering.
— Det er nærmest umulig for små selskaper med ambisjoner å hente penger i Norge i dag og Folkeinvest har gjort det helt riktige ved å skape et møtested og en plattform vi selv kan ta i bruk for å hente penger. De henter ikke penger for oss, denne jobben gjør vi selv. Nå må politikerne komme raskt på banen da dette er både flaut og pinlig fra et land, et storting og regjering som sier de skal satse på gründere. Her er ingenting gjort og ting tar altfor lang tid. Nå krever vi handling. Raskt, sier Henning Thoresen, daglig leder i Norsk Øl.
Også Jarle Holm, CEO og medgründer i crowdlending-plattformen Monner, kaller forslaget omfattende og strengt – med åpenbare konsekvenser for flere av markedets aktører. Han ser samtidig mye fornuft i forslaget.
– Generelt synes jeg at det er positivt med mer regulering av bransjen. Forslaget fra Finanstilsynet er godt gjennomarbeidet og velbegrunnet, og vil dersom det blir vedtatt som foreslått, resultere i et regelverk som dekker de fleste forhold ved virksomheten, sier Holm.
Selskapet har siden oppstarten for ett år siden, formidlet nær 50 millioner kroner i lån til 30 små og mellomstore norske aksjeselskaper. – Innovasjon og nye forretningsmodeller kommer alltid før regulering. Sånn er det for finansiell crowdfunding også, sier han.
Geir Atle Bore, CEO og medgründer i Fundingparter, crowdlending-selskapet som nylig hentet nær 20 millioner kroner, tviler på at det nye forslaget blir vedtatt slik det nå foreligger.
– Samtlige partier på Stortinget har stemt for at man skal lage bedre rammevilkår for crowdlending, og dette ligger også inne i regjeringsplattformen. Dersom regjeringspartiene hadde ønsket å lage et nytt regelverk for crowdlending regner vi med at vi ville blitt tatt med i prosessen og lyttet til, sier han.
– Vi har i flere år prøvd å fortelle både Finanstilsynet og politikere at det norske regelverket for crowdlending ikke fungerer særlig bra, så at tilsynet har blitt enige med oss i at regelverket må forbedres er i utgangspunktet positivt. Samtidig har de ikke hatt noen som helst dialog med bransjen, og forslaget bærer preg av dette, sier Bore.
– Dersom tilsynet ønsker å forbedre regelverket håper jeg de i fremtiden vil ta kontakt med oss aktører og invitere oss med i prosessen. Det er tross alt vi som vet hvor skoen trykker, sier Bore.
Et marked med potensiale
– Crowdlending er en helt ny næring i Norge med potensiale til å skape tusenvis av nye arbeidsplasser og langt bedre rammevilkår for små- og mellomstore bedrifter. Samtidig har vi et av Europas mest restriktive regelverk. Å stramme inn ytterligere er negativt for hele fintech-bransjen i Norge, samt tusenvis av bedrifter som mister tilgang til vekstkapital, sier Bore.
Les mer her:
Shifter: Strammer inn på lånebasert folkefinansiering: «Vi er en del av løsningen, ikke problemet»
E24: Storm mot stopp av folkefinansiering: Gjør det vanskeligere for startups
Dagens Næringsliv: Finanstilsynet stenger Folkeinvest
Finans Norge: Regulering av crowdfunding
Finanstilsynet: Forslag til regler om låneformidlingsvirksomhet
Kilder: Shifter, E24, Dagens Næringsliv, Finanstilsynet, Finans Norge
