Mathias Marthinsen hadde med aktiv kryptotrading tjent 2,5 millioner kroner etter skatt. Med dette tok han kontakt med blant annet DNB, SpareBank 1 og Handelsbanken for å skaffe seg finansieringsbevis for å gå på boligjakt.
Var trygge på dokumentasjonen
DNB avslo med begrunnelse om «risiko for hvitvasking og finansiering av terrorvirksomhet».
SpareBank 1 og Handelsbanken aksepterte, og Marthinsen valgte Handelsbanken.
Begrunnelsen til Handelsbanken var i følge E24 som følger: «Som bank er vi forpliktet til ikke å bidra til terrorfinansiering eller hvitvasking av penger. Derfor henter vi alltid inn opplysninger og dokumentasjon fra kundene for å finne ut hvor pengene kommer fra. Dette gjelder i høyeste grad om en kunde har penger som er tjent gjennom investeringer i krypto, hvor vi opplever at det kan være mer utfordrende for kunden å ha dokumentasjon på hvordan penger er tjent. Vi gjør individuelle vurderinger, og må kjenne oss trygge på hvor pengene kommer fra. Her vil et viktig bidrag være at kunden kan dokumentere handler som forklarer hvordan investerte midler er blitt til det hen nå har».
Krever kompetanse og kontroll fra banken
Magnus Jones, nordisk blokkjede- og innovasjonsleder i EY forteller til E24 at «norske banker i utgangspunktet er veldig interessert i kryptomarkedet, men at kompetansen er mangelfull».
Han peker også på bankene tar Finanstilsynet og andre myndigheters skepsis på alvor. Men at de likevel ser at flere banker begynner å åpne forsiktig opp for å akseptere både privat- og bedriftskunder som har transaksjoner knyttet til virtuell valuta.
– Dette henger trolig sammen med at bankene nå har forstått at virtuell valuta faktisk lar seg spore, og at verktøyene som benyttes til dette har blitt svært gode, sier Jones til E24.
Men selv om ukompliserte investeringer i de største kryptovalutaene nå kan spores relativt greit, er det også helt andre markeder innen kryptovaluta som gjør sporingen mer komplisert.
– Da kreves en helt annen kompetanse og kontroll fra bankens side. Avviser banken deretter én, kommer ropene om urettferdighet. Da tenker nok banken at det er bedre å være tilbakeholden med konkrete vurderinger, vurderer Jones.
Les mer her: DNB sa nei, Handelsbanken sier ja: Mathias (30) får boliglån med kryptopenger – E24
Kilder: E24
