DNB lansert appen Spare i mai. Skandiabanken kjøpte tidligere i år (mars) Quantfolio. Begge aktørenes satsning handler ikke alene om sparepengene, men om å vinne kundene.
– Hvis vi ser på Vipps-historien, sier Trond Bentestuen i DNB i et intervju, så er den åpenbart muliggjort fordi det nå er teknologisk mulig å gjennomføre, men historien har også et bakteppe knyttet til konkurranse og det regulatoriske. Det er ingen tvil om at det er et driv mot det vi kaller «open banking», og det betyr større konkurranse om kundene, og større konkurranse om å vinne kundens gunst. Det er det vi forsøker å gjøre med Vipps, men også nå Spare.
Hærnes i Skandiabanken sier de tror at den neste fintechrevolusjonen vil finne sted i det digitale spare- og kapitalmarkedet. I sin blogg 25. juni skriver han:
– Skandiabanken styrker sin posisjon gjennom oppkjøpet av Quantfolio. Digital sparing og kapitalforvaltning er en av arenaene der norske fintech-selskaper har et stort potensial for å lykkes utenfor våre nasjonale grenser, og Skandiabanken tar sikte på å ta del i dette.
Fra nyttår tvinger EU bankene til å åpne opp systemene sine for konkurrenter gjennom PSD2 hvor målet er å styrke konkurransen i bankmarkedet på tvers av landegrenser. Det betyr at andre banker og teknologiselskaper kan få tilgang til kundeinformasjon.
– Muligheter og trusler, sier Bentestuen i DNB. Noen vil fokusere på at direktivet er en trussel mot de etablerte bankene, men det er også en mulighet. For oss handler det om å lage plattformer som kan konkurrere i den verden som etablerer seg etter PSD2 – og dette er definitivt konstruert med tanke på at vi møter en ny verden om ikke lenge. Det betyr at ikke bare andre kan koble seg på oss, men at vi kan koble oss på andre.
Utfordringen: Facebook har rundt 17.000 ansatte og et par milliarder brukere. Google har 72.000 ansatte og en årlig omsetning som er tre ganger så høy som hele DNBs børsverdi. EUs mål er større konkurranse over landegrensene mellom bankene i Europa. Bare rundt tre prosent av EUs borgere har banktjenester fra et annet land. Det betyr at giganter som Deutche Bank, HSBC, BNP Paribas, Credit Agricole, UBS og lignende nå i enda større grad kan kaste seg inn i en paneuropeisk konkurranse om kundene.
Vurdering:
Framgangsmåten er forskjellig, men målet om å eie kundegrensesnittet er det samme. DNB setter ned egne team som jobber aktivt med egen teknologiutvikling. Skandiabanken, som en mellomstor aktør i norsk sammenheng, kjøper seg inn i selskap (Quantfolio med 40 %). Gjennom å sitte i styret kan banken ta aktivt del i utviklingen og satsningen. Som norske aktører handler det om å komme på banen før det indre digitale europeiske finansmarked trer i kraft med PSD2. PSD2 trer i kraft i begynnelsen av 2018, og da er det forventet at flere service-tilbydere av finansielle tjenester vil komme på banen.
Kilder: Side3, Hernaes
