Unge har det stadig vanskeligere med å komme seg inn på boligmarkedet. Førstegangskjøpere har råd til 0,9 prosent av boligene i Oslo. I 2010 var tallet 39 prosent. For landet under ett har den typiske førstegangskjøperen råd til én av fem boliger
Vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet
E24: Norges Boligbyggelag (NBBL) har sett på beregninger laget av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) som viser hvor stor andel av boliger til salgs som typiske single førstegangskjøpere har råd til; og de viser at førstegangskjøpere har råd til 0,9 prosent av boligene i Oslo. I 2010 var tallet 39 prosent.
For landet under ett har den typiske førstegangskjøperen råd til én av fem boliger.
På spørsmål om det er en menneskerett for en ung, singel person å eie bolig i Oslo, svarer Bård Folke Fredriksen, leder i Norges Boligbyggelag (NBBL):
– Nei, det er ikke en menneskerettighet å bo innenfor Ring 1 og Ring 2. Men Oslo trenger en sammensatt befolkning. Ikke minst for å få å tak i folk fra ulike yrkesgrupper som byen trenger. Det er grenser for hvor langt utenfor Oslo folk kan pendle fra.
– Tallene viser at flere kommer inn via hjelp fra foreldre. Det er veldig synd for den norske modellen hvor det å eie bolig har gitt en jevnere formuesfordeling.
Unge sammen for å få råd til å kjøpe bolig
NRK: Unge går sammen med venner, kolleger eller familie for å få råd til å kjøpe bolig, og en kjæreste er mye verdt – spesielt i Tromsø og Oslo.
Etter ti år med fall, steg andelen som gjør dette i fjerde kvartal i fjor. Det viser en ny rapport fra Norges Eiendomsmeglerforbund, Ambita og Samfunnsøkonomisk analyse.
Mangler erfaring med at renten kan gå opp
DN: Siden sist gang renten ble satt opp har 76.300 personer kjøpt sin første bolig i Norge, ifølge tall fra Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) og Ambita. Ingen av disse har opplevd en renteheving tidligere.
To typer unge som vil oppleve dette for første gang: De yngste førstegangskjøperne og annengangskjøperne i etableringsfasen med barn.
Jo Reite argumenterer om den første gruppen: – De har mindre å rutte med, men de er også raskere til å omstille økonomien sin, kutte kostnader og prioritere annerledes. De er ikke så mange år fra en trang studenttilværelse, og de har en livssituasjon som gjør det mulig å kaste litt rundt på prioriteringer.
Og den andre gruppen: – De har kanskje låst opp økonomien i større grad ved for eksempel å lease biler eller strukket strikken for å kjøpe hytte. Det går ikke like raskt for dem å snu rundt på økonomien dersom de plutselig må frigjøre noen tusenlapper ekstra.
Unge voksne sparer heller i fond enn i BSU
NRK: Unge voksne, som har kjøpt bolig, får ikke lenger skattefradrag gjennom boligsparing for ungdom. Regjeringens regelendring har som hensikt å være mer målrettet mot unge som ikke eier bolig.
Denne endringen er trolig en av grunnene til at unge voksne dropper BSU og heller sparer i fond.
Joar Fossan Langeland (31) og samboeren kom seg inn på boligmarkedet i 2019. 31-åringen fra Sola kjøpte boligen, uten å bruke oppsparte midler fra BSU-kontoen.
– Jeg sluttet fordi skattefordelen forsvant, sier Fossan Langeland.
– Blant de eldste unge kundene, som tidligere sparte i BSU, de sparer ikke lenger i BSU. Antageligvis fordi de har kjøpt bolig og dermed ikke får skattefradraget. Nå vris den sparingen over til fondsparing. Det sier Maren Stangeland Oftedal som er produktsjef for sparing i Sparebank1 SR-Bank.
Bytte bank
Finans Watch: Ifølge en undersøkelse YouGov har utført på vegne av Amedia blant 1004 personer over 18 år planlegger 10 prosent av de spurte å bytte bank de kommende 12 månedene. Intervjuene ble utført i perioden 12. til 18. mai.
Lojaliteten mot egen bank er lavest blant de yngste i undersøkelsen. Mer enn dobbelt så mange i aldersgruppen 18 til 29 år planlegger bytte enn de som har passert 50.
Kilder: E24, NRK, DN, Finans Watch
