Finans Norge inviterte 1.-2. november til sin årlige betalingsformidlingskonferanse. Mobilbetaling, internasjonalisering og globale aktører, fintech, betaling i varehandelen, strategi, PSD2, samt økonomisk kriminalitet og cybertrusselen var noen av temaene under årets konferanse.
Konferansen satte fokus på erfaring så langt, perspektiver på betalingsformidling i Norge de neste 10 år, samt endringer, muligheter og utfordringer dette medfører.
Perspektiver på betalingsformidling – neste 10 år
Drivkrefter for utviklingen innen betalingsformidling er som kjent teknologi, endret brukeratferd, internasjonalisering og nye reguleringer, som det nye betalingsdirektivet i Europa – PSD2, nevnte Norges Banks visesentralbanksjef Jon Nicolaisen i sitt innlegg.
Sterke globale aktører som Alibaba, Amazon, Apple og Google har jobbet lenge og målrettet inn mot betaling. De globale plattformene setter tradisjonelle og nasjonale løsninger under press. Ingjerd Blekeli Spiten, Konserndirektør DNB PM, påpekete at tillit vil forsette å være en fundamental forutsetning når betaling blir mer usynlig og enklere, men at bankene bør sikre å spille kortene rett, i sitt innlegg.
Kilde: DNB – presentasjon.
Norges Banks visesentralbanksjef Jon Nicolaisen refererte til, i sitt innlegg, at betalingsløsningene bør bygge på en felles underliggende infrastruktur som er sikker og rask, med lave kostnader. Så kan aktørene fritt konkurrere om kundene gjennom ulike applikasjoner og grensesnitt.
Flere prosjekter for underliggende infrastruktur er etablert. Norges Bank har jobbet for å være en pådriver for infrastruktur av realtidsbetalinger uten oppgjørsrisiko og har etablert BRO-prosjektet (Betalinger med raskere oppgjør). Syv større nordiske banker offentliggjorde i februar i år et samarbeid om en felles nordisk infrastruktur for betalinger, P27 prosjektet. Siktemålet er å erstatte eksisterende nasjonale infrastrukturer for både avregninger og straksbetalinger i de nordiske landene med ett felles system. Norges Bank ser på sammenhengen mellom P27 og BRO, og i lag med andre nordiske sentralbanker støtter de initiativet. Samtidig påpeker Norges Bank at det er behov for flere avklaringer, eksempelvis rundt sikkerhet, før eventuell overgang fra nasjonale infrastrukturer til en felles nordisk løsning kan ta plass. Avklaringene vil involvere andre myndigheter enn sentralbankene og vil derfor ta tid.
Anders Mølgaard Pedersen, kommunikasjonsansvarlig for P27, presenterte det bankdrevne initiativet for å etablere en felles nordisk betalingsinfrastruktur i sitt innlegg.
Den europeiske sentralbanken skal denne måneden driftsette en europeisk løsning for direkte oppgjør av realtidsbetalinger i sentralbanken, kalt TIPS. Systemet kan bli åpnet også for europeiske land som ikke har euro som valuta. Sveriges Riksbank har gitt uttrykk for at en svensk tilknytning til TIPS kan være aktuell.
Nicolaisen var også inne på at Norges Bank og flere andre sentralbanker utreder innføring av Digitale Sentralbankpenger (DSP) og desentralisert teknologi (eksempelvis blockchain). Enn så lenge er kontantene de eneste sentralbankpengene. De har en rolle både i en beredskapssituasjon og i normale tider. For Norges Bank er spørsmålet om DSP kan være et supplement til kontanter for å sikre tillit til pengevesenet og at vi også i fremtiden har et sikkert og effektivt betalingssystem.
Data (Cybersikkerhet)
Nye betalingsløsninger til forbrukerne med underliggende infrastruktur er/blir sårbare for dataangrep. Angrep som lykkes kan føre til informasjon på avveie, at data blir manipulert, til at betalinger stopper opp og tap av verdier. I sin presentasjon av aktuelle sikkerhetsspørsmål, vektla Berit Børset i DNB at et Cyberangrep kan få alvorlige konsekvenser. I presentasjonen refererte hun til Dagens Næringslivs artikkel 24.september med Rune Bjerke som frykter at hacking kan utløse den neste finanskrisen, samt kompleksiteten som gjør sikkerhetsarbeidet utfordrende, trusler mot betalingssystemene og ulike formål datakriminalitet kan ha.
Bente Hoff, avdelingsdirektør hos NSM (Nasjonal Sikkerhetsmyndighet), adresserte i sitt innlegg (link) helhetlig sikkerhetstenkning i dag når vi legger flere av de viktigste verdiene våre i det digitale rom. Kompleksitet er den største sårbarheten i det norske digitale samfunnet, og sikkerhet er et lederansvar påpeker hun, og nevner tema som burde adresseres:
– Virksomhetens verdier og risikovurderinger.
– Risikoappetitt og vilje til å investere i beskyttelsestiltak og beredskap.
– Etterlevelse av NSMs Grunnprinsipper for IKT-sikkerhet
– Kompetansestrategi
– Gjeldende lovverk
– Sikkerhet som konkurransemessig fortrinn
Konferansen var også innom erfaring Nordea har hatt med sin digitale strategi og nye betalingstjenester, samt tema rundt utfordringene Start-up Fintech-selskaper har rundt Compliance. Liv Freihow så på noen av disse utfordringene og mulighetene i sitt innlegg, hvor hun adresserte at myndigheter og aktører har interesse for samspill med disse.
Kilder: Finans Norge, Link til alle presentasjonene
