At utviklingen i boligprisene ikke løper løpsk i den ene eller andre retningen er samfunnsmessig, og for bankene, viktig.
I de senere årene har det meste handlet om å bremse opp veksten i boligpriser slik at gjeldsveksten og gjeldsbelastningen kommer under kontroll. I perioden fremover handler det vel så mye om å ha en finans- og pengepolitikk som ikke sender boligprisene ned med en krasj på eksempelvis 20 prosent.
Norge får en «mindre» prisreduksjon på boliger de to neste årene.
Norges Bank anslår en nedgang i 2023 på 2,4 % og en liten oppgang i 2024 på 1,3 %. SSB anslår en nedgang på 2,5 % for både 2023 og 2024. Årsaken er svakere realinntektsvekst som følge av økte priser (mat, strøm, renteutgifter) og lavere sysselsetting.
– Dersom disse prognosene skulle vise seg å beskrive virkeligheten noenlunde er det relativt gode nyheter for bank- og finansbransjen. Poenget er at det kan gå mye verre basert på at våre handelspartnere og internasjonal økonomi står overfor store utfordringer.
Ingen dramatiske endringer i ledigheten.
For myndighetene, og også bankene, er arbeidsledighet en av de viktige parameterne, ut i fra et tapsrisiko perspektiv, å følge med på. Av grafen nederst til høyre ser man at i prognoseperioden frem mot 2025 vil ledigheten fortsatt være lav i Norge. Vi får ikke arbeidsledighet som i pandemi perioden.
Konklusjon: Ut i fra et perspektiv med fokus på tapsrisiko på boliglån er prognosene på arbeidsledighet god lesning for bankene i perioden frem mot 2025. På risikosiden er det likevel, i denne perioden, viktig å identifisere husholdninger som har fått en «mye dårligere» økonomisk situasjon. I forrige sak så vi at denne andelen var på ca. 5 %, og at 25 % har et «konstant problem» eller et «problem fra tid til annen» til å betale regninger på renter og avdrag. Med andre ord er noe over 600.000 husholdninger i Norge i en utsatt økonomisk posisjon i juni 2022.
Som vi har sett i denne artikkelserien om husholdningenes økonomiske utfordringer med økte utgifter, spesielt i perioden 2023-2024, er det relativt sikkert å mene at husholdningenes økonomiske situasjon blir verre før det blir bedre. Men, altså ingen dramatiske endringer i boligpriser og arbeidsledighet.
Merk: Data til denne analysen er hentet fra Norges Bank sin siste (3/2022) pengepolitiske rapport og SSB konjunkturtendenser og data fra tabell 12880 fra september.
Kilder: SSB, Norges Bank, SIFO, Finanstilsynet, earlyWarning
