Ved utgangen av første halvår 2022 var gjeldsveksten i husholdningene 4,44 %, og basert på nye anslag for husholdningenes gjeldsvekst vil veksten falle ytterligere i perioden frem mot 2025.
Grafen viser en fallende vekst for Norge totalt sett mot en vekst i 2023 på 4,0 % og videre ned i 2024 og 2025 på henholdsvis 3,4 % og 3,3 %.
Store forskjeller i gjeldsmarkedet på fylker og sentrale vs. mindre sentrale områder.
Grovt sett fortsetter den høye veksten på Østlandet, med blant annet Oslo der gjeldsmarkedet anslås å øke med nesten 107,5 milliarder kroner, tilsvarende 16 %, over perioden som går fra utgangen av 2022 til utgangen av 2025. Viken fylke følger rett etter med en vekst på 14,5 %. I den andre enden ser man Agder markedet og Rogaland med en vekst på henholdsvis 6,3 % og 2,6 % over samme periode (se tabell øverst til høyre).
En annen type innsikt er å vurdere gjeldsmarkedenes attraktivitet for banken etter hvor store forskjellene er i kommuner gruppert etter sentralitet. Da ser man at veksten fremover er proporsjonalt med sentralitetsindeksen. Kommuner med høy sentralitet vil få en markedsvekst på mellom 11,0 % – 16,4 % i perioden 2022 til 2025, mens kommuner med lav sentralitet vil ha en mye lavere vekst i perioden på mellom 4,6 % – 6,9 %. Se forklaring og graf nederst til høyre.
Tabellen viser anslått utvikling i gjeldsveksten i husholdningene per fylke med volum ved utgangen av 2022 og 2025 samt veksten i samme periode (3 år) i mrd. kr og i prosent.
Tabellen over viser gjeldsutviklingen ved utgangen av 2022 og ut 2025 gruppert etter kommunenes sentralitetsindeks. Tabellen viser også veksten i samme periode (3 år) i mrd. kr og i prosent.
Hva er sentralitet/sentralitetsindeksen?
Indeksen er basert på tilgang til arbeidsplasser og servicefunksjoner fra hver enkelt av landets om lag 13 500 bebodde grunnkretser. Data på kretsnivå aggregeres opp til kommunenivå, vektet etter antall innbyggere i kretsene.
Oslo har indeks 1000 og andre kommuner har da lavere indeks basert på kriteriene fra SSB. Ved å gruppere kommuner i 6 klasser fra høy til lav kan man da se på eksempelvis gjeldsmarkedet i PM fordelt på sentrale og mindre sentrale strøk.
Kilder: SSB, Norges Bank, earlyWarning
