Flere arbeidsledige og permitterte kan gi bankene økte tap, både på kort og lang sikt.
Dagens situasjon er, både med tanke på gjeninnhenting av økonomien og smittespredningen, allerede dårligere enn forventet i årets første kvartal.
Etter nedstengningen av 25 kommuner på Østlandet, i et område som omfatter en fjerdedel av Norges befolkning, ventes en økning i arbeidsledige og permitterte. Bankene har all grunn til å igjen rigge apparatet for å håndtere kunder i en vanskelig situasjon, som på nytt kan få behov for avdragsfrihet, betalingslettelser og lignende.
Det berørte området har 35 % av det nasjonale utlånsvolumet
Figur 1 viser beregnet gjeld i husholdninger i 25 kommuner i forhold til nasjonalt nivå.
Per 3. kvartal 2020 var det nasjonale utlånsvolumet på 3456 milliarder kroner. De 25 kommunene som er underlagt regjeringens nedstengning stod for 1195 milliarder kroner av dette, tilsvarende cirka 35 %.
Betydelig skadepotensial
Titusenvis kan bli permittert, uttalte NAV-direktør Hans Christian Holte til E24 i forbindelse med nedstengningen. Holte ser ikke bort fra at en permitteringsbølge kan bli kraftigere enn den man så etter innstrammingene i november i fjor.
Fasiten på de kortsiktige effektene på arbeidsmarkedet kommer fredag 29. i NAVs månedstall og tirsdag 2. februar i NAVs tall for inneværende uke (uke 4).
Bankenes sjeføkonomer er enige om at dagens nedstengning kan islegge gjeninnhentingen av økonomien, med økte permitteringer, arbeidsledige og risikoer for flere konkurser. Kjerstin Haugland, sjeføkonom i DNB, sier til Dagens Næringsliv (innlogging): «- Dette vil ha en mye kraftigere innvirkning på norsk økonomi enn tiltakene vi så i begynnelsen av november. Nå ligger det an til at vi får en dårligere start på året enn vi så for oss for bare to dager siden».
Skulle større deler av Norge bli satt i «lock-down» utover i 1. kvartal, vil bankene i verste fall måtte ta høyde for økte tap.
Arbeidsledigheten er en x-faktor
I Økonomiske utsikter 1/21, som utkom få dager før den nye nedstengningen, skriver DNB at den pågående såkalte andre smittebølgen, som begynte for alvor i november, legger «en betydelig mindre dramatisk, men trolig mer langdryg demper på økonomien». Tross smitteøkningen ved inngangen til 2021, vurderes de økonomiske utsiktene som lysere enn i mars 2020, takket være utrullingen av effektive vaksiner.
Med den siste tidens utvikling, med trøbbel knyttet til vaksineleveranser og ny nedstengning, virker bildet som tegnes i rapporten i overkant optimistisk. Dette bildet hadde som utgangspunkt en helt annen arbeidsledighetssituasjon, med en svak stigning i november, fra 3,5 % i oktober til 3,9 %, før den deretter stabiliserte seg. DNB skriver selv at hovedgrunner til at arbeidsledigheten ikke steg dramatisk etter innstrammingene i november var at skoler holdt åpne og at privat tjenesteyting fortsatt fikk holde åpent. Med dagens tiltak er situasjonen betydelig endret.
Oppsummert: Bankene går igjen inn i usikkerheten. I verste fall, hvis vaksineringen drøyer og tiden fremover fortsatt preges av innstramminger og nedstengning, må de ruste seg for å håndtere mindre betalingssterke personkunder og økte tap.
Kilder: dnb.no, dn.no, e24.no
