Mange er skeptiske til bitcoin, men faktum er at den er på vei til å bli “mainstream” og kan bli et godt alternativ til dagens globale valutaer. Myntenheten er størst av de såkalte kryptovalutaene med noe over 50% markedsandel. Idealistene som startet dette ønsket seg blant annet et alternativ til dagens banksystem.
Bitcoin eksisterer ikke som fysiske penger, men som en digital valuta lagret i databaser. Bitcoin er også navnet på verdienheten eller formuesobjektet på lik linje med norske kroner eller gull. Samtidig er Bitcoin et betalingsnettverk bygget på blockchain-teknologien som i seg selv vil være sentral i mange innovasjoner innen bank og finans i fremtiden.
Ideen om et banksystem der verdier flyttes fra person til person basert på Bitcoin kortslutter banken som en tredjepart.
Det er ikke vanskelig å se hvorfor Bitcoin er spennende. Tradisjonelt har vi måttet stole på mellommenn som PayPal, Bankaxept eller Mastercard som holder styr på saldoer og transaksjoner i databaser slik at vi kan betale og sende penger online. Så i en verden med Bitcoin behøver man ikke lenger stole på eller ha tillit til at en sentral aktør som PayPal har kontrollen. Dette fordi Bitcoin-nettverket har mange enheter som verifiserer Bitcoin-transaksjonene og gjør det umulig å “jukse” med en transaksjon eller å registrere en transaksjon på feil måte. Bitcoin er lik som kontanter, men bare online.
– Så dersom Bitcoin blir allemannseie og “mainstream”, vil det være mindre behov for slike som PayPal, Bankaxept eller Mastercard for å holde styr på saldoer.
Vipps-utfordrer lanserer i Norge – Vipps-sjefen lar seg inspirere
Hva må til for at Bitcoin blir “mainstream”
Bitcoin og teknologien bak vil endre bank- og finanssystemet som vi kjenner det i dag. Det finnes i hovedsak to store hindre for Bitcoin før den blir annerkjent på lik linje som USD eller Euro.
– For det første: På kort sikt så er Bitcoin og andre kryptovalutaer nødt til å få bred forbrukeraksept. Grunnen til at mange kvier seg er knyttet til prisvolatiliteten. I denne fasen i Bitcoinhistorien er det mange spekulanter på banen som gir valutaen et dårlig rykte. Volatiliteten er på vei ned og om noen år er Bitcoin forventet å bli like stabil som en vanlig valuta.
– For det andre – og kanskje den aller viktigste – er mangel på kontroll fra styresmaktene.
– Mange av de samme fordelene som gjør bitcoin attraktive – som anonymitet, enkel overføring fra en part til en annen, mangel på offentlig tilsyn og innsyn og utenfor ethvert lands kontroll og regjeringers bankreguleringer, er også de største hindringene for Bitcoin.
Dette er utfordringer som på sikt, mildt sagt, skaper hodebry hos nasjonale myndigheter. Man kan se for seg at nasjonale myndigheter får redusert evne til effektivt å kunne styre økonomien, inkludert en mindre mulighet for å utvide pengemengden og styre renten. Dette er selve kjerner i å ha en sentralstyrt økonomi. Myndighetene vil i mindre grad kunne spore, kontrollere eller skatte digitale valutaformuer som anonymt flyttes ut av landet.
– Samtidig vil det bli vanskeligere å håndheve skattelovgivningen ved anonyme betalinger mellom private parter. Som for eksempel om du betalte snekkeren i Bitcoin. Dette er jo til en viss grad de samme problemene vi har med kontanter i dag.
Nå viser det seg at både styresmakter og sentralbanker er tilbakeholdne med reguleringer som er spesielt myntet på kryptovalutaer som Bitcoin. Grunnen til dette, er at det skjer så mye innovasjon koblet til Bitcoin og blockchain som vil innebære store effektiviseringsgevinster for samfunnet og bedre tjenester på en rekke områder for enkeltmennesket.
– Når alt kommer til alt vil nok myndighetene, sammen med den nye teknologien, finne den rette balansen og løsninger på problemene nasjonale myndigheter måtte ha. Sentralbanker ser selv mulighetene med digitale valutaer, og flere har satt i gang utredninger på dette. Blant annet så har den japanske sentralbanken godkjent Bitcoin og kryptovalutaer som gyldig betalingsmiddel og flere sentralbanker forbereder seg på digitale valutaer. Bitcoin vil kunne bli et godt alternativ til dagens globale valutaer.
Også bankene har et ambivalent forhold til Bitcoin og Blockchain. Mye av grunnen til dette, er potensialet for å miste en del inntekter i og med at forretninger kan foregå utenfor bankene på en sikker måte. Likevel ser vi at banker og andre aktører ønsker å trade i Bitcoin og bygge tjenester på toppen av Bitcoin-nettverket.
Banker prøver med sine egne blockchain-nettverk
Bitcoin er for alle! Man kaller det “permissionless”, mens det banker forsøker å bygge er “permissioned” blockchain-nettverk, dvs noe man kan kontrollere. Vi ser flere større prosjekter der finansinstitusjoner ønsker å bygge egne nettverk basert på blockchain for “alle mulige transaksjoner”.
Mange ser Bitcoin og blockchain som en enda større idé enn internett, som i sin tur skapte sosiale medier med GAFA (Google, Amazon, Facebook og Apple). Bitcoin og Blockchain er som internett i sin spede begynnelse var på midten av 90-tallet (for de som husker det). På samme har Bitcoin mange skeptikere og blir vist liten forståelse eller visjon på hva dette kan bli.
Google og Apple legger opp et Bitcoin API i nettleseren for for å gjøre det lettere å handle med Bitcoin på nettet.
Bitcoin testes hardt hver eneste dag
Bitcoin har vist seg å være svært robust. Valutaen har vært gjennom fire eller fem turbulenser de siste årene, men har likevel kommet ut av det enda sterkere enn noensinne. Bitcoin testes nesten hver dag. Stadige forsøk på hacking fra kriminelle, bobler som blåses opp av spekulanter og gir en flyktig valuta har ikke klart å knekke interessen. Etter hver syklus med hype og spekulanter blir valutaen mindre og mindre volatil. Bitcoin har de siste ni årene blitt “battle tested” mange ganger og det vil fortsette i flere år fremover før Bitcoin blir det som mange ser for seg: Nemlig en stabil valuta som ikke kan manipuleres av stater eller private aktører. Mange hevder at valutaen allerede begynner a bli for stor for private manipulatører.
Litt om verdien på Bitcoin: Valutaen har i dag total markedsverdi på omlag 120 milliarder amerikanske dollar. Det finnes ca. 1000 digitale valutaer som totalt har en verdi på omlag 200 milliarder amerikanske dollar.
Fordeler og ulemper med bitcoin
Fordeler:
– Lave transaksjonskostnader: det er så å si gratis å overføre bitcoin.
– Ingen pengeinflasjon: da utbudet av Bitcoin er begrenset og ingen sentralbank kan trykke Bitcoinpenger.
– Anonymitet: Bitcoin gir eieren anonymitet på samme måte som en beholdning av sedler og mynt hjemme gir.
– Uavhengighet: fra sentralbanker og tradisjonelle banker.
– Enkel å ta i bruk: Bitcoin-brukere trenger kun en datamaskin eller smarttelefon med en internett-tilkobling for å kunne opprette en konto og begynne å handle og betale med Bitcoin. Dette uten behov for kredittkort og PIN-koder.
Ulemper:
– Manglende forbrukeraksept: Det stemmer nok i dag, men aksepten er økende da flere og flere nettsteder og butikker godtar Bitcoin som betalingsmiddel. Likevel er det en stor mangel på bevissthet og forståelse om Bitcoin blant forbrukere.
– Høy volatilitet: det føles vanskelig å ha kontroll på verdien av Bitcoin på grunn av volatiliteten. Denne er redusert siden oppstarten og mange hevder at om noen år vil denne være like stabil som hvilken som helst annen stabil valuta.
– Bitcoin har noen av de samme ulempene som kontanter: Hvis du mister eller glemmer lommeboka full av kontanter kan du ikke ringe banken å få pengene tilbake. Det samme gjelder for digital valuta. Her er det heller ingen tredjeparts ‘beskytter’. Så om du mister smarttelefonen med den digitale lommeboka og du ikke har en digital back-up hjemme eller hos en tjenesteleverandør så mister du pengene.
– Kriminell aktivitet: Anonymiteten til bitcoin-brukere gjør det spesielt attraktivt som middel for hvitvasking av penger og anskaffelse av ulovlige varer som narkotika – ref avsløringene rundt deep web og Silk Road.
Litt forenklet teknisk prat om hvorfor Bitcoin er så sikker
Det er mye fagprat og terminologi involvert med folk som prater i Bitcoin- og blockchaintermer, men i hovedsak finnes en stor gruppe administratorer som driver noder (dvs. datamaskiner som er koblet til bitcoin-nettverket), og som verifiserer hver bitcoin-transaksjon ved å løse et matematisk problem som krever datakraft.
Det blir som om flere mennesker har en kopi av det samme regnearket der vi alle kan legge til en oppføring eller linje i regnearket hver gang en Bitcoin skifter eier. Hver gang en ny oppføring er gjort så oppdaterer alle sammen sin kopi av regnearket. Og alle kopiene er offentlig tilgjengelige for alle, slik at de kan sjekkes. Blokken er da den delen som aktiveres av en Bitcoin-transaksjon (dvs oppføringen av en ny linje i regnearket) og den samlede serien av blokker (hele regnearket) er blokkkjeden.
– Voilla: Blockchain!
Administratorens rolle (eller “miners” som de også blir kalt):
– Administratorens datamaskiner løser matematiske krypteringsoppgaver i forbindelse med en ny bitcoin-transaksjon og dermed muligheten for å bli betalt i Bitcoin. Det viktige poenget er at siden mange ulike enheter samtidig verifiserer og oppdaterer Bitcoin-transaksjonene er det umulig å “jukse” med en transaksjon eller å registrere en transaksjon på feil måte.
Bitcoin Cash: Bitcoin fikk nylig en avlegger, det vil si en ny myntenhet
Litt om hvordan dette skjedde og konsekvensene av dette i denne videoen:
Her er et innsalg fra Dagsrevyen om Bitcoin
For de spesielt interesserte så utgir Brave New Coin en ukestatistikk som alle kan følge med på
