For bedrifts-Norge er det fortsatt dårlige tider, og stor usikkerhet om når innhentingen av økonomien kan komme i gang.
Konkursene uteblir
Antall konkurser i januar, 2019 og januar, 2020. Tall fra SSB.
177 selskaper gikk konkurs i januar, mot 378 på samme tid i fjor, ifølge SSB. Lavere konkurstall har man ikke sett siden 1988. Også i bransjer som er hardt rammet av koronakrisen, som servering, var det færre konkurser i januar i år; 14 i år mot 47 i januar i fjor.
Antall konkurser i 2019 og 2020. Tall fra SSB.
I 2020 gikk 800 færre selskaper konkurs enn i 2019, tilsvarende en nedgang på 12,7 %, og man ser en sterk tendens til at bransjer som har fått drahjelp fra statlige tiltakspakker, også opplever konkursnedgang, inkludert hotell og restaurant, bygg og anlegg og detaljhandel.
Brønnøysundregistrene ber om at deres konkursstatistikk ses i lys av redusert drift i domstolene og færre konkursbegjæringer fra Skatteetaten. Altså reflekterer konkursstatistikken bare delvis den reelle situasjonen i bedrifts-Norge.
Hvor lenge kan tiltakspakker holde bedriftene kunstig i live?
SMB Norge er blant bransjeorganisasjonene som frykter et kommende konkursras utover våren, da mange bedrifter har brukt opp både krisebuffer og egenkapital, effektivisert driften og permittert der de kan.
Med den siste tids nedstengning på Østlandet vil mange bedrifter ha mistet nok en periode til å komme seg ovenpå. Skatteetaten har igjen bedt bedrifter som sliter med å betale avgifter og moms om å ta kontakt, og regjeringen har forlenget flere tiltakspakker.
Med inneværende situasjon, med snart ett år med smitteverntiltak og perioder med nedstengning, må man foreberede seg på en konkursøkning utover i 2021. Det forblir imidlertid usikkert når denne vil inntreffe.
Tre scenarioer for 2021
Nylig fremla regjeringen tre mulige scenarioer for sysselsetting, økonomisk aktivitet og vekst i 2021, hvorav et er optimistisk, et er pessimistisk, og et er et såkalt mellom-scenario. Hva utfallet blir, avhenger primært av virusspredningen, tilgangen på og effekten av vaksine, og muligheten for å lette på smitteverntiltakene.
I det mest optimistiske scenarioet tilbys hele Norges voksne befolkning vaksine før sommerferien, og situasjonen i Europa har en god utvikling. I 2. kvartal vil mange av de økonomiske tiltakene avta, og man vil kunne avvikle «de fleste tiltak for å kompensere inntektsbortfall og tapt omsetning». I skrivende stund virker dette scenarioet langt unna rekkevidde, og det kan se ut som at vi beveger oss inn i mellomscenarioet.
I mellomscenarioet kan, ifølge regjeringen, visse smitteverntiltak avvikles rundt sommeren, og de aller fleste ved årsskiftet 2021-2022. Det vil fortsatt være behov for økonomiske tiltak til en gang utpå høsten, og vaksinedekningen er god ved årsskiftet. I et slikt scenario er det åpenbart at den økonomiske veksten, innhentingen og sysselsettingen fortsatt vil være sterkt preget av situasjonen.
Stille før stormen?
Hvorvidt tiltakspakkene har reddet bedriftene, eller utsatt konkursbølgen, forblir et åpent spørsmål. I lys av dagens situasjon, hvor gjeninnhentingen av økonomien settes på pause til fordel for strengere smitteverntiltak i sentrale deler av Norge, virker det realistisk å forvente en økning i tvangsavviklinger og konkurser i tiden fremover.
Det kommer et tidspunkt hvor bedriftene vil måtte innbetale avgifter og moms til Skatteetaten, samt begynne nedbetalingen av statlige garantilån. Da vil også bankene risikere større misligholdsporteføljer i sine bedriftssegmenter.
Kilder: regjeringen.no, e24.no, brreg.no, dnb.no, finansavisen.no, ssb.no
